idapepp

Søvn. Jeg er redd for å snakke i søvne, fordi jeg risikerer å fortelle sannheten. I natt hadde jeg er vidunderlig drøm.

Gammelmostera mi (som er tanta til pappa, for dem som ikke skjønner nonting) bor omtrent en time utenfor Mo i Rana hvis man bruker bil. Jeg drømmer skremmende ofte om det stedet. Hvorfor skal jeg ikke gå innpå nu. Uansett, litt ute i drømmen gikk jeg oppover et fjell i nærheten. Jeg så et gardstun som var nedlagt. En følelse av tilhørighet meldte seg. Inne i et av husene traff jeg på onkelen min. Han spiste pizza fra pizzabakeren. Jeg lurte på hvordan han hadde fått tak i det, men fikk et stykke.

Ute på engen utenfor huset var det en blomstereng. Hvite, nydelige blomster, og grønt, friskt gress. Jeg, mamma, onkel og andre familiemedlemmer jeg ikke husker hvem var la oss ned i gresset. Det var da det utrolig fantastiske inntraff. Hele fjellet ble farget hvitt av blomstrende blomster. Jeg lå i blomsterengen og ble fylt med ren glede. Det er vanskelig å forklare med ord hvor intens gleden var. Jeg har aldri brukt rusmidler, men jeg kan tenke meg at det å være høy kanskje kan gi en liknende følelse.

I det vanlige livet har jeg aldri opplevd en slik lykke. Ikke bare kropp, men hjerte og sjel ble uendelig lykkelig. Det var uten tvil en slags merkelig åndelig opplevelse. Jeg begynner å lure på om jeg var halvdød i et øyeblikk og kom til det folk beskriver som himmelen.

Drømmen var så vakker at jeg drømte at jeg fortalte om den til tre personer i drømmene jeg hadde etterpå. Når jeg tenker på den, kan jeg lett få tårer i øynene. Intenst, lykkelig, nydelig, herlig, vidunderlig.

Har du noen gang opplevd noe liknende? Hva tror du det kan bety?