blogg.no » idapepp

Du har ingen grunn til å syte...



...Bare se på barna i Afrika. De hadde drept for å være i din situasjon! Vær mer takknemlig, din drittunge.

Jeg må si meg meget uenig. Selv om mange har det fælere enn akkurat deg, betyr ikke at du kan ha det trist. Jeg er en person som ikke undertrykker følelsene mine. Når man er sulten, spiser man, når man er trøtt, sover man, når man er glad, smiler man, og når man er trist, gråter man. Det er helt naturlig. Å ha dårlig samvittighet fordi noen nede i et fjernt land har det fælere, ser jeg ingen vits i.

Undertrykker man vonde følelser, samler de seg opp på innsiden. De forsvinner ikke. Sakte vil de bygge seg opp, til det en dag er fullt. Da raser livet. (Enten det, ellers "fester" de seg kanskje i kjøttet vårt og gjør oss fysisk syke.)
Finn noen som forstår deg, og snakk med dem. Om du føler for å være alene, vær så god. Selv liker jeg å være i skogen når jeg er litt nedenfor. (Jeg har heldigvis en person som kan muntre meg opp også.)


Det jeg prøver å formidle er vel at ingen følelser er "feil". Lykke til med livets dager, kjære lesere!


Slik er livets dager..

Når fullmånen nærmer seg, skjer magiske ting..

a, mine ulveunger, nå er tiden slik at månen er full. Løp ut i skogene og dans med den! Helst barbeint skal du være..
Jeg har hatt en super vinterferie. Tromsø er en by jeg ikke hadde vært i før, men nå har jeg det. Det var fint, selv om det er litt skummelt for en som meg å hilse på så mange folk. Etter diverse besøk, dro jeg og den tøffeste personen i verden på road trip. Jeg har klippet meg, noe jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre. Dessuten fant jeg ut at jeg ville farge håret mitt blått, men hårfargen fungerte ikke.. Synd, men kanskje litt min feil.

I går var vi i Stavanger, og lurket rundt og så etter noe å ikle meg i. Min kjære kom med det geniale forslaget å dra til soda, en klesbutikk. Etter litt hyllekikking så jeg en nydelig kjole! Etter litt småkrangling om mitt mot, mannet jeg meg opp og spurte ekspeditrisen om jeg fikk lov til å prøve den. For en nydelig kjole det var! Jeg fikk et sultent blikk fra den barske mannen som sto ved meg (a.k.a Daniel) som fortalte meg at dette virkelig var noe for meg.  Jeg kjøpte kjolen. Og tok den på med en gang.

Så pen har jeg ikke følt meg noen gang i dette liv. Vet du hva? Jeg følte at alle så på meg og tenkte pene tanker. Selvtillitsboost! Siden det har jeg bare følt meg pen og verdifull. Når fullmånen nærmer seg, skjer magiske ting.. Jeg har vært lei meg, men slikt varer ikke for alltid. Etter regnet kommet solen og varmer. 

Her er bilder!









Hihi, emoposee!


..Og to bilder fra bilturen. Hihi..




Kristne kaker- har jeg solgt sjela mi?

I dag i matfriminuttet satt meg og awsome Serine og tygget vår nistemat. Ut av det blå dukket det opp to mennesker et par meter foran oss. Den ene av de to sa til den andre at det var gratis kake å få. Ansiktet mitt lyste opp. Jeg liker både kake og gratis! Sultne blikk ble sendt bort mot kakebordet.

Serine så på meg og sa at jeg ikke kunne spise denne kaken. På toppen var det nemlig bibelvers. Rundt bordet var det plakater som sa :"Guds frelse er gratis- det er denne kaken også". Jeg er langt i fra kristen, så jeg burte kanskje holdt meg unna.

Kake er godt. Jeg tok et stykke. Bibelverset kastet jeg i en søppeldunk. Kaka var god. Jeg svelget den nesten hel. OMNOMNOMNOM! (.com)

Etterpå angret jeg litt. Det føltes på en måte som om jeg hadde solgt sjela mi for et kakestykke. Jeg krympet i stolen og følte meg smålig dum. Snyfs. Dessuten frøs jeg noe enormt, skulle tro at det er sånn det føles å bli sjelsugd. Brr!

Sånn ellers syklet jeg til skolen i dag fordi jeg hadde dårlig tid. Det var så stormblåst at jeg måtte trø i noen av oppoverbakkene. Ja, også har jeg planer om å lage musikkvideo til Allehelgens Død I Helveds Rike helt på egenhånd. En enorm utfordring..

Er kake kake, eller bør man holde seg unna religioner og politiske partier som lokker med slike søte godbiter?

Kjønndis!

Hei alle lesere fra alle verdens land! (Ehe.) Jeg har vært i Israel. Her hjemme spør alle om jeg har hatt det gøy. Det virker nesten som om de.. bryr seg om meg. Nei, den tanken må dessverre kastes i papirkurven. Slettet! Har jeg hatt det gøy? Tja.. Ja.. Jo. Jeg vil ikke bruke akurat det ordet om mine opplevelser i dette land, stort sett. Lykkelige stunder har det også vært, selvsagt. Reisefolkene var hyggelige personer.

Spennende, interressant, og rørende er bedre ord. Dette var ingen standardferie. Jeg har opplevd og sett nye ting jeg aldri trodde jeg kom til å se. Før i tiden var jeg mer likegyldig til sakene som skjer der nede. Når man selv ser folk som lider og hører deres triste historier, får man med en gang synpati. Jeg gjør i alle fall. Murene er fæle. Se for deg området du bor i. I mitt tilfelle, Austrått. Maktfolk bestemmer seg for å bygge en mur rundt området ditt.
 
Det vil da si at du ikke kan komme deg ut, ikke møte venner eller kjæresten, ikke jobbe, ikke handle på Kvadrat (ikke det at jeg bryr meg så veldig mye om dette, men siden flertallet av den hjernedøde befolkningen elsker å bruke penger på sjåpping). Skal du ut, må du gjennom "checkpoints". Dette tar i beste fall mange timer, men det er liten sannsynlighet for at du får komme ut av området. Tragisk.

Nablus er en by hvor innbyggerne med få unntak er muslimer. Kvinnene der går tildekket med burka og meget løse klær. Vi besøkte en gutteskole der. Det var en utrolig merkelig opplevelse. Elevene der ser ikke slike jenter som oss ofte. Det ble stort oppstyr, og vi hørte ville brøl fra klasserommene. Noen minutter etterpå ringte klokken ut til friminutt. Vi gjemte oss kjapt på rektors kontor. Av nysgjerrighet så vi ut vinduene, og noen av oss tittet ned fra balkongen, hvs jeg kan kalle det det. Som de glodde! Guttene så på oss lenge, på en rar måte, lo til hverandre, vinket til oss, tok bilder av oss, og slike saker. Jeg var rett og slett en kjønndis. Det var ubehagelig.

dsc0295
Her er karene!

OMG EN VAMPYR FANGET PÅ FILM ENENENENENNENENEENENENEN

Tulla. Det jeg mente var at filmen jeg har laget på skolen er ferdig. Vi filmet nok så sent på kvelden, og jeg kom ikke hjem før klokken var minst halv tolv. Det var ikke gøy.

Ser du sølepytten jeg datt i? Vi lagde den selv med hjelp av en vannflaske. Den LUKTET piss! Jeg måtte ligge i den, omgi. Det er utrolig fantasktisk hvor mye jeg ofret meg for den filmen. Mjeh.
Filmlaging er gøy.
Her er'n!


Jeg hadde en nydelig drøm i natt..

Søvn. Jeg er redd for å snakke i søvne, fordi jeg risikerer å fortelle sannheten. I natt hadde jeg er vidunderlig drøm.

Gammelmostera mi (som er tanta til pappa, for dem som ikke skjønner nonting) bor omtrent en time utenfor Mo i Rana hvis man bruker bil. Jeg drømmer skremmende ofte om det stedet. Hvorfor skal jeg ikke gå innpå nu. Uansett, litt ute i drømmen gikk jeg oppover et fjell i nærheten. Jeg så et gardstun som var nedlagt. En følelse av tilhørighet meldte seg. Inne i et av husene traff jeg på onkelen min. Han spiste pizza fra pizzabakeren. Jeg lurte på hvordan han hadde fått tak i det, men fikk et stykke.

Ute på engen utenfor huset var det en blomstereng. Hvite, nydelige blomster, og grønt, friskt gress. Jeg, mamma, onkel og andre familiemedlemmer jeg ikke husker hvem var la oss ned i gresset. Det var da det utrolig fantastiske inntraff. Hele fjellet ble farget hvitt av blomstrende blomster. Jeg lå i blomsterengen og ble fylt med ren glede. Det er vanskelig å forklare med ord hvor intens gleden var. Jeg har aldri brukt rusmidler, men jeg kan tenke meg at det å være høy kanskje kan gi en liknende følelse.

I det vanlige livet har jeg aldri opplevd en slik lykke. Ikke bare kropp, men hjerte og sjel ble uendelig lykkelig. Det var uten tvil en slags merkelig åndelig opplevelse. Jeg begynner å lure på om jeg var halvdød i et øyeblikk og kom til det folk beskriver som himmelen.

Drømmen var så vakker at jeg drømte at jeg fortalte om den til tre personer i drømmene jeg hadde etterpå. Når jeg tenker på den, kan jeg lett få tårer i øynene. Intenst, lykkelig, nydelig, herlig, vidunderlig.

Har du noen gang opplevd noe liknende? Hva tror du det kan bety?

For this is the nectar of the spirit

Røm med meg.


untitled1



Å smake på nye ting

Når man er liten, har man kun smakt melk. Sakte venner man seg til annen mat. Mange mener sikkert at dagens unge og ungdommer er kresne. Det kan jeg tro på. Personlig elsker jeg mat, og ser ikke på meg selv som særlig kresen. I går smakte jeg noe nytt, nemlig tørrfisksnaks. Min kjære Daniel kjøpte til meg da han var i Nordnorge, hurra for det.

Lukten og synet er kanskje ikke så innbydende. Snill som jeg er, tilbydde jeg et par stykker i klassen min å smake. Serine og Rune ville ha, de andre feiget ut. Selv syns jeg det var en merkelig opplevelse, konsistensen var merkelig, smaken var litt uvant, men jeg tror jeg kunne vent meg til det fort, for så å begynne å knaske på det.
Men nei, det skal jeg ikke. Får nemlig meget, meget dårlig ånde av det.. Hihi.

Å smake på nye ting kan være lurt, man tøyer grenser, og får oppleve nye ting. Selv om det kanskje ikke frister, hold muligheten åpen! Tenk om du ikke hadde turt å smake på godteri for første gang?

Har du smakt tørrfisk?

dscn3584
Slik lages det, barn!

Omringet og ensom. (Klageadvarsel!)

Lytt. Jeg taler med mine fingre og du lytter med dine øyne. Slik tenker man når man titt og ofte glir inn i en transeliknende tilstad, eller kanskje lett transe. Hvis jeg hadde boka jeg leser for tiden, eller kanskje i fortiden, her, hadde ting gått litt lettere, tiden hadde gått fortere. Øynene mine ville ha frigitt tårer. Innestengte tårer. Det hadde kun lurt meg i noen lange øyeblikk. Boken heter forresten Gobi- barndommens måne, og er jævla bra.

Hva gjør man når man savner noen? Jeg vet ikke. Hva gjør man når man savner noen som står deg nær, noen som er alt man trenger, og kanskje mer, noen som får deg til å føle deg bra, og ikke minst trygg? Man gjør som meg. Stenger inne følelser, går i forsvarsposisjon, lukker seg til en spore, som bakterier gjør i harde tider, om jeg ikke husker feil. Det er mulig jeg gjør det. Svært mulig. Trettiseks dager. Trettiseks JÆVLA dager uten skikkelig evne til å nyte situasjoner. Myggstikk, sol (jau, sola er er fiende, hold deg unna, barn!), dagesvis uten å få dusje, timesvis i bil, beinhardt arbeid med ved (som forresten er nok så.. gøy), det er ingenting i forhold til følelsen jeg har inne i meg nå.

"Hver natt skal du våkne med et skrik." Jeg får ikke sove skikkelig, bare av og til om dagene. I mine drømmer er vi sammen igjen. En uke, nå.

Daniel.

Ferie og personer som vil bli nevnt på min blogg

Nu sitter jeg og skriver på utetrappen til bestemor og bestefar, eller b-mor og b-far som jeg liekr at kalle dem. Jeg snylter på en eller annens trådløse nettverk. Det er få steder på denne jord jeg liker bedre en dette, men for øyeblikket savner jeg min kjære Daniel for mye til å kare å nyte det skikkelig. Patience, nosferatu.. Søndag den seistnde august møtes vi igjen, ugh, det er lenge til. Så lenge får det bare bli timeslange telefonsamtaler og alt for mange SMS for den som betaler min telefonregning. Det er min far. Daniel, mmmmm D:Jeg savner deg og er for gla i deg..

Du ruler, onkel Sveini. Srlsly. Weeeeeeeee.

Flere personer vil sole seg i glanses v min voldsomt populære blogg. Min matie Trine foreslo at jeg kunne skrive et innlegg om henne. Vel, du får nøye deg med et par linjer.. Personen ovenfor skrev jeg litt kort om, fordi han ikke kan beskrives med skarve menneskeord. Men nu kommer det no' om Trine. Hurra:  Du er god å ha, pews. Krøllene dine er fantaskiske, selv om du påstår at du ikke liker dem selv. Skal ikke klisse så voldsomt, men. Glai? mm.

Ellers vil jeg takke mine fire faste lesere. Anne, Kine, Irene, og Trine. Dere gjør livet mitt verdt at leve. Hjertehjerte.
Skal nok slenge med et bilde eller to senere, skal du se.
Les mer i arkivet » Mars 2010 » Februar 2010 » November 2009
hits