Kristne kaker- har jeg solgt sjela mi?

I dag i matfriminuttet satt meg og awsome Serine og tygget vår nistemat. Ut av det blå dukket det opp to mennesker et par meter foran oss. Den ene av de to sa til den andre at det var gratis kake å få. Ansiktet mitt lyste opp. Jeg liker både kake og gratis! Sultne blikk ble sendt bort mot kakebordet.

Serine så på meg og sa at jeg ikke kunne spise denne kaken. På toppen var det nemlig bibelvers. Rundt bordet var det plakater som sa :"Guds frelse er gratis- det er denne kaken også". Jeg er langt i fra kristen, så jeg burte kanskje holdt meg unna.

Kake er godt. Jeg tok et stykke. Bibelverset kastet jeg i en søppeldunk. Kaka var god. Jeg svelget den nesten hel. OMNOMNOMNOM! (.com)

Etterpå angret jeg litt. Det føltes på en måte som om jeg hadde solgt sjela mi for et kakestykke. Jeg krympet i stolen og følte meg smålig dum. Snyfs. Dessuten frøs jeg noe enormt, skulle tro at det er sånn det føles å bli sjelsugd. Brr!

Sånn ellers syklet jeg til skolen i dag fordi jeg hadde dårlig tid. Det var så stormblåst at jeg måtte trø i noen av oppoverbakkene. Ja, også har jeg planer om å lage musikkvideo til Allehelgens Død I Helveds Rike helt på egenhånd. En enorm utfordring..

Er kake kake, eller bør man holde seg unna religioner og politiske partier som lokker med slike søte godbiter?

Kjønndis!

Hei alle lesere fra alle verdens land! (Ehe.) Jeg har vært i Israel. Her hjemme spør alle om jeg har hatt det gøy. Det virker nesten som om de.. bryr seg om meg. Nei, den tanken må dessverre kastes i papirkurven. Slettet! Har jeg hatt det gøy? Tja.. Ja.. Jo. Jeg vil ikke bruke akurat det ordet om mine opplevelser i dette land, stort sett. Lykkelige stunder har det også vært, selvsagt. Reisefolkene var hyggelige personer.

Spennende, interressant, og rørende er bedre ord. Dette var ingen standardferie. Jeg har opplevd og sett nye ting jeg aldri trodde jeg kom til å se. Før i tiden var jeg mer likegyldig til sakene som skjer der nede. Når man selv ser folk som lider og hører deres triste historier, får man med en gang synpati. Jeg gjør i alle fall. Murene er fæle. Se for deg området du bor i. I mitt tilfelle, Austrått. Maktfolk bestemmer seg for å bygge en mur rundt området ditt.
 
Det vil da si at du ikke kan komme deg ut, ikke møte venner eller kjæresten, ikke jobbe, ikke handle på Kvadrat (ikke det at jeg bryr meg så veldig mye om dette, men siden flertallet av den hjernedøde befolkningen elsker å bruke penger på sjåpping). Skal du ut, må du gjennom "checkpoints". Dette tar i beste fall mange timer, men det er liten sannsynlighet for at du får komme ut av området. Tragisk.

Nablus er en by hvor innbyggerne med få unntak er muslimer. Kvinnene der går tildekket med burka og meget løse klær. Vi besøkte en gutteskole der. Det var en utrolig merkelig opplevelse. Elevene der ser ikke slike jenter som oss ofte. Det ble stort oppstyr, og vi hørte ville brøl fra klasserommene. Noen minutter etterpå ringte klokken ut til friminutt. Vi gjemte oss kjapt på rektors kontor. Av nysgjerrighet så vi ut vinduene, og noen av oss tittet ned fra balkongen, hvs jeg kan kalle det det. Som de glodde! Guttene så på oss lenge, på en rar måte, lo til hverandre, vinket til oss, tok bilder av oss, og slike saker. Jeg var rett og slett en kjønndis. Det var ubehagelig.

dsc0295
Her er karene!

OMG EN VAMPYR FANGET PÅ FILM ENENENENENNENENEENENENEN

Tulla. Det jeg mente var at filmen jeg har laget på skolen er ferdig. Vi filmet nok så sent på kvelden, og jeg kom ikke hjem før klokken var minst halv tolv. Det var ikke gøy.

Ser du sølepytten jeg datt i? Vi lagde den selv med hjelp av en vannflaske. Den LUKTET piss! Jeg måtte ligge i den, omgi. Det er utrolig fantasktisk hvor mye jeg ofret meg for den filmen. Mjeh.
Filmlaging er gøy.
Her er'n!


Jeg hadde en nydelig drøm i natt..

Søvn. Jeg er redd for å snakke i søvne, fordi jeg risikerer å fortelle sannheten. I natt hadde jeg er vidunderlig drøm.

Gammelmostera mi (som er tanta til pappa, for dem som ikke skjønner nonting) bor omtrent en time utenfor Mo i Rana hvis man bruker bil. Jeg drømmer skremmende ofte om det stedet. Hvorfor skal jeg ikke gå innpå nu. Uansett, litt ute i drømmen gikk jeg oppover et fjell i nærheten. Jeg så et gardstun som var nedlagt. En følelse av tilhørighet meldte seg. Inne i et av husene traff jeg på onkelen min. Han spiste pizza fra pizzabakeren. Jeg lurte på hvordan han hadde fått tak i det, men fikk et stykke.

Ute på engen utenfor huset var det en blomstereng. Hvite, nydelige blomster, og grønt, friskt gress. Jeg, mamma, onkel og andre familiemedlemmer jeg ikke husker hvem var la oss ned i gresset. Det var da det utrolig fantastiske inntraff. Hele fjellet ble farget hvitt av blomstrende blomster. Jeg lå i blomsterengen og ble fylt med ren glede. Det er vanskelig å forklare med ord hvor intens gleden var. Jeg har aldri brukt rusmidler, men jeg kan tenke meg at det å være høy kanskje kan gi en liknende følelse.

I det vanlige livet har jeg aldri opplevd en slik lykke. Ikke bare kropp, men hjerte og sjel ble uendelig lykkelig. Det var uten tvil en slags merkelig åndelig opplevelse. Jeg begynner å lure på om jeg var halvdød i et øyeblikk og kom til det folk beskriver som himmelen.

Drømmen var så vakker at jeg drømte at jeg fortalte om den til tre personer i drømmene jeg hadde etterpå. Når jeg tenker på den, kan jeg lett få tårer i øynene. Intenst, lykkelig, nydelig, herlig, vidunderlig.

Har du noen gang opplevd noe liknende? Hva tror du det kan bety?

For this is the nectar of the spirit

Røm med meg.


untitled1



Å smake på nye ting

Når man er liten, har man kun smakt melk. Sakte venner man seg til annen mat. Mange mener sikkert at dagens unge og ungdommer er kresne. Det kan jeg tro på. Personlig elsker jeg mat, og ser ikke på meg selv som særlig kresen. I går smakte jeg noe nytt, nemlig tørrfisksnaks. Min kjære Daniel kjøpte til meg da han var i Nordnorge, hurra for det.

Lukten og synet er kanskje ikke så innbydende. Snill som jeg er, tilbydde jeg et par stykker i klassen min å smake. Serine og Rune ville ha, de andre feiget ut. Selv syns jeg det var en merkelig opplevelse, konsistensen var merkelig, smaken var litt uvant, men jeg tror jeg kunne vent meg til det fort, for så å begynne å knaske på det.
Men nei, det skal jeg ikke. Får nemlig meget, meget dårlig ånde av det.. Hihi.

Å smake på nye ting kan være lurt, man tøyer grenser, og får oppleve nye ting. Selv om det kanskje ikke frister, hold muligheten åpen! Tenk om du ikke hadde turt å smake på godteri for første gang?

Har du smakt tørrfisk?

dscn3584
Slik lages det, barn!

Omringet og ensom. (Klageadvarsel!)

Lytt. Jeg taler med mine fingre og du lytter med dine øyne. Slik tenker man når man titt og ofte glir inn i en transeliknende tilstad, eller kanskje lett transe. Hvis jeg hadde boka jeg leser for tiden, eller kanskje i fortiden, her, hadde ting gått litt lettere, tiden hadde gått fortere. Øynene mine ville ha frigitt tårer. Innestengte tårer. Det hadde kun lurt meg i noen lange øyeblikk. Boken heter forresten Gobi- barndommens måne, og er jævla bra.

Hva gjør man når man savner noen? Jeg vet ikke. Hva gjør man når man savner noen som står deg nær, noen som er alt man trenger, og kanskje mer, noen som får deg til å føle deg bra, og ikke minst trygg? Man gjør som meg. Stenger inne følelser, går i forsvarsposisjon, lukker seg til en spore, som bakterier gjør i harde tider, om jeg ikke husker feil. Det er mulig jeg gjør det. Svært mulig. Trettiseks dager. Trettiseks JÆVLA dager uten skikkelig evne til å nyte situasjoner. Myggstikk, sol (jau, sola er er fiende, hold deg unna, barn!), dagesvis uten å få dusje, timesvis i bil, beinhardt arbeid med ved (som forresten er nok så.. gøy), det er ingenting i forhold til følelsen jeg har inne i meg nå.

"Hver natt skal du våkne med et skrik." Jeg får ikke sove skikkelig, bare av og til om dagene. I mine drømmer er vi sammen igjen. En uke, nå.

Daniel.

Ferie og personer som vil bli nevnt på min blogg

Nu sitter jeg og skriver på utetrappen til bestemor og bestefar, eller b-mor og b-far som jeg liekr at kalle dem. Jeg snylter på en eller annens trådløse nettverk. Det er få steder på denne jord jeg liker bedre en dette, men for øyeblikket savner jeg min kjære Daniel for mye til å kare å nyte det skikkelig. Patience, nosferatu.. Søndag den seistnde august møtes vi igjen, ugh, det er lenge til. Så lenge får det bare bli timeslange telefonsamtaler og alt for mange SMS for den som betaler min telefonregning. Det er min far. Daniel, mmmmm D:Jeg savner deg og er for gla i deg..

Du ruler, onkel Sveini. Srlsly. Weeeeeeeee.

Flere personer vil sole seg i glanses v min voldsomt populære blogg. Min matie Trine foreslo at jeg kunne skrive et innlegg om henne. Vel, du får nøye deg med et par linjer.. Personen ovenfor skrev jeg litt kort om, fordi han ikke kan beskrives med skarve menneskeord. Men nu kommer det no' om Trine. Hurra:  Du er god å ha, pews. Krøllene dine er fantaskiske, selv om du påstår at du ikke liker dem selv. Skal ikke klisse så voldsomt, men. Glai? mm.

Ellers vil jeg takke mine fire faste lesere. Anne, Kine, Irene, og Trine. Dere gjør livet mitt verdt at leve. Hjertehjerte.
Skal nok slenge med et bilde eller to senere, skal du se.

Skjeggflette

I dag har jeg vært på småjobbsentralen, men jeg fikk ingen oppdrag. Plenen (som er stor) var full av løv, så pappa sa jeg kunne rake den. Jeg er snart ferdig med det. Det er nok ikke lenge til jeg skal reise til Mo I Rana, noe jeg ser frem til.
Ellers har jeg vært litt trist i dag.

Jeg har fått skjegg.

pairats
Arr..

Með Blóðnasir!

Som du sikkert ikke forstod, betyr overskriften "jeg blør neseblod". Det er håplandsk, og navnet på en sang av Sigur ròs.

De siste dagene har jeg vært nede på småjobbsentralen på L54. I går fikk jeg vite at jeg skulle jobbe på vitenfabrikken i dag og i morgen! Jeg ble veldig glad, og spent. I dag var opplegget at en gruppe barn skulle løse en kriminalsak som gjaldt en stjålet motorsykkel. De skulle samle bevis i form av fotavtrykk, fingeravtrykk, hårstrå, blod, og så videre. Min jobb var å rettlede dem så de gjorde de rette tingene. Det var kjempegøy! Dessuten fikk jeg ha på meg en tøff t-skjorte.

På veien hjem begynte jeg plutselig å blø neseblod. Det var litt flaut, for det var midt i sentrum. Blodet dryppet på asfalten. Jeg måtte løpe og finne en kafe som var åpen, så jeg kunne få papir til å tørke meg med. Folk stirret på meg da jeg gikk med et blodig papir på vei hjemover. Alt i alt er jeg glad for at jeg ikke begynte å blø da jeg var på jobb. Det hadde vært enda flauere.

ihaveanosebleed

Har du vært i en liknende situasjon?
Har du sommerjobb, og er den bra?

Vesle Ida sov i hundre år.



I går var jeg på en meget lang tur. Syns jeg selv. I virkeligheten var det sannsynligvis under mila. Kanskje ikke mye under, da. Etter å ha dusjet og fjernet barnåler, mose, og kvister fra håret, gikk jeg og la meg.

I dag våknet jeg halv tre! Det er sent! Ikke skjønner jeg hel hvordan det gikk til, men jeg har en misstanke om at jeg faktiskt var nokså fysisk utmattet. Jeg skal ha på vekkerklokka i morgen. Halv elleve. Det er ikke det at jeg har noe i mot å sove, tvert i mot. Jeg hater bare å våkne fem minutter før mamma kommer hjem fra jobb.

Endelig kunne jeg se meg selv i speilet og være enig med dem som sier jeg er tynn. Det kommer godt med nå i badesessongen. Faktisk har jeg ikke fått tid til å bade ennå. Det skal rettes på!

idasover
Forresten kom jeg ikke opp i muntlig eksamen. Nå har jeg ferie. Hurra.

Overvåking

I dag trengte jeg å være alene. Derfor dro jeg til Stavanger. Domkirken er virkelig pen! Bare synd det er så mye tullball inne i den. Jeg skulle gjerne bodd der. Hihi.
På en benk, i skyggen utenfor, satt jeg meg ned og så på folk. Bare så. Jeg skjønner meg ikke på menneskeheten, men jeg må si jeg er fasinert av den.


Liker du å se på mennesker?

Jenta i skogen.

Jeg liker naturen. I dag dro jeg ut i skogen. Jeg gikk rundt fordi, utenom stier og grusveier. Etter hvert la jeg meg ned. Jeg brukte sansene mine. Steinen var herlig å ligge på, og det endte opp med at jeg sovnet. Det er få ting som er herligere enn å sove ute. Det eneste negative med stedet var mygg som irriterte min overivrige hørsel.

Da jeg kom hjem, spurte mamma med en gang om jeg hadde sovet. Hun sa hun så det på meg! Noe så skummelt. Jeg tok noen bilder av meg selv, fordi. Ja, fordi.


dsc06671 Jeg syns det så litt tøft ut. Dessuten ser beina mine tynne ut. Hurra.
dsc06603 Sko og skogbunn. Skoa mine ser voldelige ut, ellerhva?

dsc06655

 Jeg syns det var på sin plass at jeg viste fjeset mitt her på min egen blogg. Dessuten er dette ett av de meget få bildene der øynene mine ikke ser sorte ut, men blåfargen faktisk viser.

Liker du å sove ute?




Kjølig steingulv

I dag levde kjeksmannen opp til sitt navn. Han følte seg til og med såpass generøs at han kjøpte en kinder maxi- sjokolade til meg. Jeg tror det kan ha noe med at han føler at jeg bør legge på meg litt, eller kanskje fordi han er snill.
Uansett ble jeg stuptrøtt av alt sukkeret. Når jeg får lavt blodsukker er jeg mildt sagt ikke helt med. Det endte opp med at jeg la meg halvveis under benker og bord i gangen. Folk poket meg, de lot meg ikke være i fred!

Senere kom vi inn i rom en fem tre. Der har vi store pulter. Skyggen så utrolig herlig ut. Jeg krøllet meg sammen under dem. Når folk ligger på harde ting pleier de å klage. Jeg forstår ikke hvorfor. Det kjølige, harde steingulvet var beroligende. Jeg falt i en lett, herlig søvn.
Det burte innføres hvilestund på norske skoler!

Ellers har jeg vært ute en tur. Jeg har balansert. Følelsen du har når du balanserer er så utrolig deilig! Bar fire- fem santimeter holder deg fra å deise i asfalten, hardt og brutalt. Den tanken syns jeg er utrolig spennende.
Jeg er klar over hvor sært det muligens er. Å se for seg at man faller. Det gir meg en følelse av at jeg klarer å mestre noe.
 

Også var det drømmetydning (En oppsiktsvekkende drøm)

I natt hadde jeg en lang, slitsom drøm. Jeg hukser desverre bare deler av den.

Ute på havet satt noen folk på en flåte. Dette er vanskelig å forklare, men jeg var på flåten, men samtidig i luften. Jeg fløy i stor hastighet. Bølgene ble store, havet varslet storm. Det var jeg, fra luften som styrte det. Følelsen  fra luftperspktiv var kaosfylt, vill og herlig. Jeg hadde været i min hule hånd.

Folkene på flåten (som jeg var en del av) ble forskrekket da de så bølgene. Himmelen svartnet, og skyene brølte faretruende. Jeg sendte en bølge mot flåten,for å prøve å drukne dem. I noen sekunder havnet de alle under vann, for så å flyte opp igjen. De overlevde. Deretter så jeg et syn jeg ikke kommer til å glemme med det første. Fra den andre siden av horisonten dukket flygende bølger opp. Både flåte-meg og luft-meg ble redde. Jeg hadde ikke skapt dette. Panikkfylte tanker suste i hodet mitt. Jeg visste at dette kom til å utrydde menneskeheten. Det tordnet og lynet. Flyvebøglene slo over Solastranden. Deretter husker jeg ikke mer.
Jeg har også drømt to andre drømmer. Den ene var at jeg stakk en nål inn i magesekken min. Alt jeg hadde spist gikk gjennom et rør. Dette var trolig fordi jeg hadde vondt i magen i natt. Den andre drømmen var en drøm om mitt gamle hus, og snegler. Jeg har sneglefobi, så jeg tror ikke symbolet har noen verdi.

Jeg har bestemt meg for å forsøke å tyde denne drømmen. Det gjør man ved å slå opp på de symbolene man husker. Desverre har jeg liten erfaring med dette, så jeg er ikke noe god.
Jeg tror at det kan komme en stor konflikt snart. Stormen kan tyde på pskyiske problemer. Det er mulig jeg kan komme til å havne i en vanskelig situasjon. Sannsynligvis vil det løse seg.
Enten det, eller så har jeg splittet personlighet..

Hva tror du?

Så nær perfeksjonisme- men milevis borte.

Av og til føler jeg meg pen. Jeg prøver nemlig å banke det inn i mitt eget hode. I neste øyeblikk er ikke speilbildet et vakkert syn.
Jeg innrømmer det, jeg er ikke tjukk. I følge BMI (som jeg vet ikke er helt til å stole på) for barn, er jeg akkurat passe. Litt over, kanskje. Men nå har jeg da ganske mye muskler i låra, som veier en del. Så er det fettet. På tv er nesten ingen feite. Det er kanskje det som gjør at jeg sykelig nok ønsker å bli kvitt det.
Intet under perfekt er noe som helst verdt.
Sånn føler jeg det.
Det er ikke lov å ønske å være perfekt. Da ser folk som er verre på

 deg og sier det som det er.
 prettynessTegningen er inspirert av Anne (Hjertehjertehjerte)

I hate made!

På MTV går det et program som heter made. Ungdommer som vil forandre seg får drømmen oppfylt. Noen vil bli boksere, andre vil bli gode i fotball, og noen vil bli modeller. Ideen er bra. Folk kommer seg i form, og får bedre selvtillit. Det er god underholding. Men en ting kan jeg ikke fordra. Når spesielle folk vil bli bedre likt. Nei, jeg har ikke noe i mot at folk vil bli popluære. Måten MTV gjør dette på, får meg sint. De tar bort personens karaktertrekk, personlighet, og gjør dem anti- unike.

For eksempel ville en jente bli skjønnhetsdronning. (Jeg kunne ikke tenke meg å bli noe værre, men det er greit.. ) Hun fikk bedre selvtillit, og flere venner, men hun ble mer overfladisk og mainstream (ja, jeg er selv fryktelig lei av det ordet, men ordforrådet er ikke på topp, akkurat) . Hun var med i en mangaklubb og drev ofte med kosplay. Dette ble hun nermest forbudt!

MTV sine made- regler:
Freaks og unike personer skal utryddes for en hver pris.
Populær og kjedelig er bedre enn spesiell og gøyal.
Populære unger har det alltid best.
Gutter med langt hår skal sendes med ekspressfart til frisørsalongen.
Mote er alt.
Målet med livet er å bli homecoming- dronning eller konge.
Dine gamle venner er ikke gode nok- du må ut og jakte på flere.
Flere pr-kåte falske venner er bedre enn få ekte.

Neitakk!

Ikke serlig lurt!



Ikke lurt. Jeg skulle gå tur fra Sviland i dag. Jeg gikk til aboreet, opp i Melsheia, ned til lavvoen i naturbarnehagen, og opp til Skaarlia. Jeg hadde ikke mobil, ikke iPod, ikke noen måte å si fra til mamma og pappa hvor jeg var, ikke klokke en gang..

Jeg ventet kjempelenge på bussen på toppen av Skaarlia. Det føltes iallefall slik ut. Aldri har jeg vært så glad for å se en buss. Stivfrossen og glad kom jeg meg omsider hjem. Der var pappa. Han var kjempesur. Jeg bør kanskje planlegge bedre neste gang jeg drar.
Jeg skjønner at det lett kunne vært farlig, og jeg skjønner at folk blir redde for meg når mørket kommer. Dessuten skulle jeg virkelig brukt refleks.

 skog

Jeg er lei..

Ja, det har vært fryktelig lenge siden du har kunnet lese noe nytt på denne bloggen. Jeg veit. Grunnen til dette er vel snarest at meningen med blogg er at jeg får ett sted å samle tankene mine, samtidig med at folk kan lese det om de gidder.

På nettby får jeg stadig meldiger fra gutter eller menn som er mye eldre enn meg. Hva sier de? Hei, du var snasen, hei, kan jeg få msnen din;))))?, hei hvordan går det?
Dette er utrolig irriterende. Man skjønner at de neppe bryr seg om hvordan du har det. Samntidig kan det godt hende det finnes noen snille folk der ute. Jeg liker ikke å være frekk. Det ender som oftest med at jeg rett og slett ikke svarer dem. Min umiddelbare reaksjon er at jeg tenker: Hva vil du, gamle gris? Hva tror du jeg er? Jeg blir fornermet. ¨

Hva kan bør man si for å få dem til å skjønne at det de gjør ikke er greit?

Forresten har jeg laget ett lite dikt på engelsk. det ligger her: http://mathemavlademira.deviantart.com/art/Not-perfect-115873663
perfect

Vår tids skjønnhetsideal. Ikke rart jeg ikke er perfekt.

Ingen fikk bite av den søte gris på julaften!

Nå tror jeg vi må ringe mesterdektektivene Ken eller Torkil! Det skjedde nemlig noe meget mystisk under julemiddagen. Da ribba var oppspist, gikk vi over til risgrøten. Den smakte godt. Ryktene sa at mandelen skulle være oppi. Alle rundt boret satt og smilte lurt, og noen hadde plutselig små klumper i kinnene sine.

Etter hvert kom sannhetens time. Mamma spurte hvem som hadde mandelen. Ingen svarte. Hun spurte igjen. Stillhet. Til slutt måtte vi true den som hadde den med at hvis den ikke sa i fra, skulle vi dele marsipangrisen. Men nei, ingen hadde mandelen. Mostera mi var sikker på at hun hadde lagt den i. Hvor i alle dager har den blitt av?

De to fineste tinga jeg fikk til jul var ullsokker fra bestemor og malerisaker fra moster og oldemor.  I dag skal jeg eksperimentere litt med farger og sånn.

Hva fikk du til jul, a? :)

Mine tidligere skoleoppgaver.

Jeg har alltid likt å skrive. Noen av mine stiler og essayer har jeg lagt ut på nettet. Her er linkene:

Reiseliv
 Et essay/kåseri om reiseliv. Liker du å reise?Karakter: 5+ (pga. noen få skrivefeil, som nå er rettet)
http://www.daria.no/skole/?tekst=10378


Fra røyksignaler til tekstmeldinger

 Et essay om kommunikasjon og kommunikasjonsproblemer. Fra SMS til budbringere, brevveksling og røyksignaler - eller omvendt. Kanskje like greit å holde kjeft?Karakter: 5+ (pga. noen få skrivefeil, som nå er rettet)

http://www.daria.no/skole/?tekst=10377

Her er en filmannmeldelse jeg skrev i dag:
http://www.oisan.no/oisan/web.nsf/ntr/NT000045BE

En selvbiografi kommer senere. Dessuten har jeg planer om å skrive inn fortellinger fra barneskolen. Bør jeg rette skrivefeilene?

Tips på glattisen!

Jeg har nå snart på mysisk vis kommet meg til skolen siden onsdag, selv om det er meget glatt. Med andre ord, jeg har fått erfaring når det gjelder hvordan man kommer seg fremover når veien forran deg består av frossent vann. Derfor har jeg bestemt meg for å gi dere noen tips.

Ikke la isen stoppe dere!
Bruk hjelm om du sykler, isen er glatt, og dekket ditt er av plastikk, som gir veldig lite frikson! Om du sklir og besvimer kan du risikere å fryse fast. Uansett kan sykkelturen fort ende med ett smertefullt møte med bakken. Noen er glad i deg. Bruk hjelm. Det ser kanskje dumt ut, men tro meg, du ser mye dummere ut når du ligger på sykehuset og ikke kan bevege deg eller tenke!

Ikke bråbrems. Den tryggeste bremsen å bruke er frembremsen. Det lureste er å ikke ha stor fart, slik at du ikke må bremse så mye. Når du bremser for hardt vil du skape ubalanse, og skli.

Skal du ned en bakke som ikke er saltet eller sandet, gå av sykkelen og lei den. Du holder lettere balansen og har bedre kontroll på denne måten.

Bli i ett med isen. Av og til nytter det ikke å kjempe i mot. Det ender som oftest med at man sklir og lander på ryggen. Vil isen at du skal skli, prøv å holde balansen, ikke prøv å stopp. Du vil som regel stoppe på en av sidene av veien. Hvis du ser at du kommer til å skli ned hele bakken, og veit det kan være biler som kommer mot deg, er det best å sette seg ned og prøve å bremse med hendene og føttene. Deretter kryper du til siden av veien.

Skal du opp en bakke, er det best å gå på siden. Se gjerne etter gress eller greiner, dette gjør veien mindre glatt. Hvis du prøver og prøver, men ikke kommer deg opp, må du prøve å krype. Har du sykkel, må du ta tak i styret og dra den etter deg.

En liten bakke som før tok noen få sekunder å sykle opp, kan nå ta opp til ti minutter. Beregn god tid. Når det er glatt ute, er det farlig å ha dårlig tid. Sykle forsiktig, hvis ikke er det stor sannsynlighet for at du skader deg.

Jeg håper dette innlegget har hjulpet deg litt. Husk at du fortsatt ferdes der ute på egen risiko, jeg tar ikke på meg noe som helst ansvar for at du kommer deg trygt frem. Lykke til!


Skremselspropaganda Bruk hjelm, noen er glad i deg!

Det mystiske vesenet Eivind, en kortfilm.

 

Her er den- filmen vi lagde på skolen. Min første film. Jeg var lydkvinne. Stemmen og buksen min er også med i filmen. Jeg veit, stemmen min er teit!
Jeg er over middels fornøyd med filmen.

En dårlig dag!

Har du noen gang hatt følelsen av å ha en svart regnsky over hodet ditt til en hver tid? Sånn har jeg det i dag. Jeg har med andre ord en skikkelig dårlig dag.
Dagen begynte skikkelig tungt. Men det er ikke noe nytt. Alle morgener begynner alt for tidlig etter min mening. Jeg orket ikke frokost fordi jeg var småkvalm. Da jeg skulle til skolen, lå jeg litt etter tidsskjema. Så fort skulle jeg av sted at jeg glemte hjelm. (Ja, jeg er seksten år og bruker hjelm til vanlig) Ved austrått skole er det en liten bakke som går ned i en undergang. Den var glatt. Det visste jeg ikke. Plutselig satt jeg på bakken. Foten min verket skikkelig. Noen tårer samlet seg i øyekroken min, men jeg slapp dem ikke løs. Smerten ga seg ikke, og jeg fant ut at den eneste måten jeg kunne komme meg til skolen på var å halte. Det er over tre kilometer til skolen min, så dette gikk ikke fort. Jeg kom veldig for sent på skolen. Jeg har ennå vondt i foten!

Jeg gleder meg litt til i kveld, da. Jeg skal ha en (forhåpentligvis) rolig hjemmekveld. Jeg skal være barnevakt. Lillebroren min er søt!

Ps. kan noen komme på en god unnskyldning for å slippe fem minutter av timen så jeg kan gå til kantinen for å kjøpe iskaffe?



Det er ingen innlegg etter dette, men gå til mitt første innlegg!
Gå til forrige innlegg!

Juleball? Neitakk!(?)

Jeg vil ikke på juleballet i år. Selv om Karpe diem kommer. Av dere mange, faste lesere er det sikkert mange som sitter og drar seg i håret av ren fortvilelse. Men jeg har ikke lyst. Fordi:
Karpe diem er noe piss, dessverre.
Jeg har ingen bra kjoler, og klarer ikke finne noen.
Dansing er langt i fra min sterkeste side. Iallefall ikke til hip-hop. Da blir det for det meste risting av kroppsdeler. Det er ikke så gøy, syns jeg.
Jeg klarer ikke lage med på håret eller sminke meg fint. Jeg orker ikke bruke penger på frisør, heller.
Jentene ser for det meste like ut på juleball. Jeg klarer ikke være som alle andre..

Så. Neitakk.

Eller hva?

karpe


Gå til innlegget jeg skrev etter dette!Gå til forrige innlegg!

Endelig slutt på snøen!

Ikke missforstå, jeg er glad i vinter og snø. Dessuten bør man kunne tåle dette når man bor i Norge. Men jeg vil ha snø, eller bar mark. Ikke noe midt imellom. Som noen av dere kanskje veit, sykler jeg til skole hver dag. Snø hindrer meg litt, men stemningen og faktum at det faktisk er snø veier opp for det. Dessuten er det ikke så glatt.

Men når mildværet kommer, da blir det ekkelt. Særlig hvis det fryser igjen om natten.
Brøytebilen brøyter veien (hvis det er nødvendig), og noen ganger fortauet. Men uansett pleier de å salte eller sande fortauet. Men veivesenet har glemt en liten detajl. Sykkelfeltet er snø med brøytebilspor på. Når dette fryser igjen, blir det rene dødsfella. Både bilene og fotgjengerene har sin plass å være på, men vi som sykler blir fanget mellom de to. Dårlig gjort!

Derfor er det en glede å sykle på bar mark igjen.

Siden sist jeg skrev har mye skjedd! Jeg fant nøkkelen min i dag tidlig! Den lå på benken på vaskerommet. Det var utrolig herlig å finne den. På søndag løste jeg opp megafloken i håret. Det var smertefullt, men det gikk bra til slutt. Nå skal jeg farge det snarest. Svart. Burdte jeg farge det en annen farge?

                                                                                                                                  
                  
Gå til innlegget som kom etter dette!___________________________      Gå til forrige innlegg!

Jeg er ett surrehue!

Jeg er et surrehue, og mister  ting stadig vekk! Jeg finner ikke iPoden min, og jeg har mistet en annen ting, også. (Jeg velger å ikke skrive det her siden det er en ørliten sjans for at en av foreldrene mine går inn her.)
Er det noen som har noen tips om hvor jeg kan lete, og ikke minst hvordan jeg kan unngå å miste ting?

Ordet surrehue har en annen betyding i mitt liv akkurat nå også. Håret mitt er superflokete. Grunnen er at jeg ikke har gredd det på et par måneder. Der begynte vel som et slags eksperiment, for å se hvordan jeg gikk, men etter hvert gikk det over til at jeg ikke orket å gre det mer.. Men Anne ble litt sur da jeg sa jeg hadde fått en dread lock, så nå skal jeg løse den opp.

Forresten har vi lagd film på skolen i det siste, og i dag leverte jeg den inn. Den heter "Det mystiske vesenet Eivind". Jeg skal legge den ut på youtube og HTML-e den inn her. :)

Hadejaa



 dreadlocking1
Slik blir sannsynligvis håret mitt hvis jeg fortsetter å ikke gre det! (foto fra www.howtodread.com )

Sjampis og bløtkake, det ble en... blogg!

                       Meg med rød bukse
Hurramegrundt, nå har en ny blogg kommet til verden. La meg begynne med å presentere meg selv.
Jeg heter Ida, og er seksten år. Sandnes er min hjemby. Her er det godt å bo, men til tider litt fælt. Men det hadde sikkert ikke blitt noe bedre noen andre plasser.
Jeg går på media og kommunikasjon på Lundehaugen. Det er gøy!
På fritiden driver jeg med BMX racing. Jeg har gått i snart ett og et halvt år. Det er litt kjedelig for tiden, siden det ikke er noen løp.
I denne bloggen skal jeg skrive om mitt liv og temaer som opptar meg.
 Et bilde av meg :)

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » November 2009 » Oktober 2009 » September 2009
hits